Sucuraj homepage
www.sucuraj.com
Sucuraj - island HvarSucuraj - island Hvar
SUCURAJ  - THE MOST BEAUTIFUL PLACE ON EARTH

Welcome to the pages of the small town Sucuraj. Here you can get all the information about Sucuraj, a place on the east cape of the island of Hvar (central Dalmatia, Croatia). You can visit our gallery with many of photos, read about the history and present days of the town, find accommodation and, of course, find out where we are and how to get to us.

Sucuraj is a beautiful small town
hvar island hvar Click here to view lots of phtos! hvar

Accommodation

In Sucuraj You can stay in private apartments, pensions, houses, rooms, hotel or car-camp.
hvar island hvar Click here for detailed information! hvar

How to find us?

Sucuraj is situated on the east cape of the island Hvar (Dalmatia, Croatia), 3NM far from the coast. To Sucuraj You can come by ferry from Drvenik on the Makarska Riviera.
hvar island hvar Click here for detailed information! hvar

Present days

Sucuraj is a picturesque small town. People mostly live from fishing and tourism. It has very coasy climate, beautiful beaches and meditarian vegetation that attract tourists.

hvar island hvar Click here for detailed information! hvar

History

Sucuraj exists more than 2300 years. History of Sucuraj is very interesting (Illyrians, Rome, Venice, France, Austro-Hungary…). Witnesses of Sucuraj history are lots of written historical documents and statues.

hvar island hvar Click here for detailed information! hvar


Sucuraj

Sucuraj er ein naturskjønn liten landsby (meir enn 2 300 år gamal) på austsida av øya. Folketalet er rundt 400, og folk her lev stort sett av fiske og turisme. På grunn av svært mildt klima og vakre omgivnadar kjem det mange turistar til Sucuraj.
Sucuraj - innkvartering , leilighet , leilighetene , bo , fotoer , kinofilmene , foto

øy Hvar
Hvar er ei øy i Adriatarhavet utafor kysten av Dalmatia i Kroatia. Lengda på øya frå aust til vest er om lag 80 km.Fleire andre øyar ligg rundt Hvar, og sunda mellom desse øyane heiter Hvarsundet (mellom Hvar og Brač) (Hvarski kanal), Vissundet (Vis), Korčulasundet (Korčula), og Neretvasundet (Pelješac), medan austsida av øya berre ligg om lag tre nautiske mil frå fastlandet.Dei største busetnadane på øya er:Utsyn over landsbyen Hvar frå BorgaLandsbyen Hvar (folketal 4 138 i 2001). Her vart det det første offentlege teateret i Europa bygd. Det opna i 1612. Stari Grad, ligg nord på øya (folketal 2 817 i 2001), ein av dei første busetnadane på dei adriatiske øyane i antikken. Stari Grad har den største hamna på øya, og dei fleste vitjande kjem her via bilferje frå Split. Jelsa er ein landsby sentralt og nord på øya (folketal 3 672 i 2001)

Sucuraj er ein naturskjønn liten landsby (meir enn 2 300 år gamal) på austsida av øya. Folketalet er rundt 400, og folk her lev stort sett av fiske og turisme. På grunn av svært mildt klima og vakre omgivnadar kjem det mange turistar til Sucuraj. Like sør for øya ligg det fleire mindre øyar, mellom anna Paklenski otoci i vest og Šćedro i sør.Dei fleste innbyggjarane på Hvar arbeidar med fiske eller turisme. Hvar har eit mildt middelhavsklima, vakre strender og vegetasjon typisk for Middelhavet, og er ein av dei mest attraktive turistsentera i Europa. Øya reklamerar for seg sjølv som «den mest solrike staden i Europa» med 2 715 soltimar i snitt kvart år.

Landsbyen Hvar er det største turistsenteret på øya, og her ligg ein stor offentleg plass som er open mot sjøen. I turistsesongen er hamna full av store yachtar. Nattklubbar trekk til seg mange ungdomar. Ei anna stor næring på øya er dyrking av lavendel, som vert brukt i aromatiske oljer og såper. Hvar vert stundom kalla «Lavendeløya».Hvar er òg eit av dei mest kjende vinområda i Kroatia. Vingardar på sørsida av øya er kjend for raudvinen laga av Plavac Mali-druene. Den sentrale sletta mellom Stari Grad og Jelsa er kjend for kvitvinen som vert dyrka her.

Lavendeløya Hvar er en meget populær, frodig og vakker øy som ”dufter” av rosmarin og lavendel. Her finner du pittoreske middelalderlandsbyer, uberørt natur, krystallklart vann, smakfull mat og en livlig atmosfære. Øyloffing er populært i Kroatia. Mange legger turen innom Hvar som er en av de største øyene i Kroatia. Innbyggerne her livnærer seg på turisme, fiske og produksjon av vin, oliven, lavendel og rosmarin. Hvar omtales ofte som Kroatias jetset-øy, og det er ikke uten grunn. Hvar by har en høy puls og et hektisk natteliv - spesielt er atmosfæren og den høye partyfaktoren på ”after-beach” festene i Hvar sentrum berømte.  Her er det feststemt ungdom og høy stemning. I høysesong arrangeres det musikkfestival her med en rekke konserter i klostre og katedraler.

Både i Hvar by og i Jelsa finnes det mange koselige fortauskaféer og gode restauranter som tilbyr utsøkt lokal vin og mat. Bestill en "Gregada", en tradisjonell fiskerett fra Hvar, eller slå deg ned på en av de mange uteserveringene og nyt atmosfæren, folkelivet og pust inn den salte friske luften.     På 300-talet fvt. vann Farosfolket over Jasadini-krigarane og deira allierte. Denne sigeren over dei mykje større styrkane er eviggjort som ein inskripsjon, ein av dei eldste kjende inskripsjonane i Kroatia. Hvarkulturen varte frå 3500 til 2500 fvt. Venetianske sjømenn såg øya då dei segla mot Neretvasundet, og var truga av sjørøvarar frå øya. I 925 vart øya ein del av Kroatia under kong Tomislav. Hvar er ein viktig del av kroatisk historie, og var eit av dei litterære sentera i Kroatia under renessansen, med forfattarar som Petar Hektorović og Hanibal Lucić. I Stari Grad kan ein sjå Petar Hektorovic sin festning/villa kalla Tvrdalj (Tøff stad), som var teikna av forfattaren sjølv. Kyrkjer på øya inneheld mange viktige måleri og kunstverk av vidkjende venetianske kunstarar, inkludert Tinoretto, Veronese, Bellini og andre. Ivan Vučetić, personen som perfeksjonerte fingeravtrykk tidleg på 1900-talet, kom frå Hvar. Den mest vidkjende personen frå Hvar i dag er fotballspelaren Igor Tudor, som spelar på Juventus i Italia. Hvar - innkvartering , leilighet , leilighetene , bo , fotoer , kinofilmene , foto.

Kroatia

Republikken Kroatia er eit europeisk land. Landet ligg ved Adriatarhavet og grensar til Slovenia, Ungarn, Serbia, Montenegro og Bosnia og Hercegovina. Landet var tidlegare ein del av Jugoslavia. Hovudstaden heiter Zagreb.Fastlandet er delt inn i to landområde, ei smal kystlinje langs Bosnia-Hercegovina, og eit større område som strekk seg austover på Balkanhalvøya.

Terrenget er variert, og i nord og nordaust er det sletter, innsjøar og bølgjande åsar som utgjer terrenget. Desse områda omfattar dei sentrale områda og Slavonia, i tillegg til delar av Den pannoniske sletta. I Lika, Gorski Kotar og Dei dinariske Alpane finn ein tett skogkledde fjellområde. Kysten langs Adriatarhavet er kupert frå halvøya Istria i nord, langs den nordlege kysten og sørover langs Dalmatia. Langs kysten av Kroatia ligg det 1 185 øyar, holmar og skjer, og 47 av desse er busette med til saman 121 606 innbyggjarar (2001). Det er 651 øyar som ikkje er folkesette, og 467 holmar og skjer. Dei største øyane i Kroatia er Krk (410 km²), Cres (404 km²), Brač (396 km²), Hvar (298 km²), Pag (287 km²) og Korčula (273 km²). Dei lengste elvene i landet er Sava som renn 562 km gjennom Kroatia (total lengd er 947 km), Drava 505 km (total lengde 707 km), Mura 438 km, Kupa 296 km og Donau (kroatisk Dunav) som renn 188 km gjennom Kroatia (elva si totale lengd er 2 857 km). Una er grenseelv mellom Bosnia-Herzegovina og Kroatia. Den vart kalla "den første" av romarane som kom til dette området. Dei dinariske Alpane strekk seg frå nord til sør gjennom landet, og i Dalmatia ligg det høgaste fjellet, Dinara på 1 831 moh. Landet er kjend for dei mange nasjonalparkane det har.

Kroatia har eit forholdsvis variert klima. Middelhavsklima dominarer i kystområda, men fjellkjedene som ligg like innafor kysten gjer området til eit av dei våtaste i Europa, og vestsida av Dei dinariske Alpane kan få så mykje som 4 000 mm i året, nedbørsmengder som kan samanliknast med dei våtaste områda på Vestlandet i Noreg. Området får derimot lengre perioder med finvêr enn det Vestlandet får. Midtsomars er det stort sett berre sol, og dei indre områda kan få svært høge temperaturar. Den kalde boravinden kan derimot gje ein god del vind i området. Dei lågareliggande områda i nord eit kontinentalklima som er meir likt Sentral-Europa. Nedbørsmengdene minkar mot aust, og vinteren er skya, sjølv i dei tørraste områda. Vind frå sør kan strøyme nordover, og fønvind kan gje temperaturar over 10 ºC, eller kaldluft (kalla kosavavind) frå Karpatane kan strøyme sørover. Fjella i vest vernar desse områda frå den kjølegare havlufta, så temperaturane om sommaren kan bli svært høge.


              
Copyright © www.sucuraj.com



HR:Sućuraj otok Hvar DE:Sucuraj, insel Hvar IT:Sucuraj, isola di Hvar PL:Suczuraj, wyspa Hvar
SI:Sučuraj, otok Hvar FR:Sucuraj, l'île de Hvar  NL:Sucuraj, eiland Hvar SE:Sucuraj, ön Hvar
ES:Sucuraj, isla del Hvar CZ:Sučuraj, ostrov Hvar SK:Sučuraj, ostrov Hvar
DA:Sucuraj,  øen Hvar HU:Sucuraj, sziget Hvar EN:Sucuraj island Hvar
PT:Sucuraj, console de Hvar Starting page


Photo gallery:

Here you can find many of photos


Nowadays:

Sucuraj today

Climate and vegetation

Tourism

Fishing and agriculture

Telephone numbers

FC Mladost

Culture


History:

Cover page

Illyrians

Romans

Middle Ages

Venice - Turk wars

19th century

20th century


Travel:

How to find us?

Ferryboat timetable

Middle Dalmatian road-map (174 KB)

Croatian coast road-map (476 KB)

Road-map of Croatia (0,98 MB)

Map of the island of Hvar (75,1 KB)

Nautical-map of the island Hvar (494 KB)

Nautical-map of Sucuraj area (94 KB)


Lodging:

Accommodation in 30 objects (apartments, pensions, rooms…)


Other:

Tourist board (information)

Our banner

About authors

Sucuraj links
Links (A-Z)
Links 1 2 3 4

Site-map